Blodsugarar

No på sumaren vert dei fleste av oss godt kjend med knotten. Like overraskande kvart år kjem den nyklekt og svolten på blod. Tilbake for å øydelegge dei lange sumarkveldande vi har lengta etter heilt sidan julekakene tok slutt. Men kva er eigentlig ein knott?

Først og fremst er det ein Diptera som høyrer heime i undergruppa mygg, altså ikkje fluge. Desse kan vi skilje med å telje vingane og ledd i antennene, matematisk:

2 vengjer ∧ ledd i antenna > 4 ⇔ mygg

2 vengjer ∧ ledd i antenna ≤ 4 ⇔ fluge

(Mulig det er 3 ledd, står litt forskjellig, den interesserte leser kan gjerne telje og kome med tilbakemelding).

Videre står det på wiki:

Mygg er mellom fire og cirka 50 millimeter lange. Det er 29 familiegrupper i Norge, med over 2 000 arter. Det er beskrevet over 33 000 nålevende arter i verden. I tillegg er det beskrevet svært mange utdødde grupper og arter ut fra funn i rav eller som fossiler.
Det er bare noen få arter som stikker eller biter. De fleste arter er harmløse. I dagligtale er «mygg» det samme som stikkemygg, men denne gruppen utgjør bare en liten del av alle mygg.

Allereie her skjønar vi at dette er eit stort slektstre, og kan verte nokså komplekst for dei som knapt kjenner samanhengen mellom tremenning og oldeforeldre (jada, de har minst ein felles oldeforelder..). Vi bit det i oss og hoppar for vidare:

Knott (Simuliidae) er en familie av kraftig bygde mygg med larver som utvikler seg i rennende vann. Omtrent 50 arter knott er kjent fra Norge. Merk at på Vestlandet brukes betegnelsen oftest om den mindre sviknotten, som ikke er innenfor familien Simuliidae.

Aha, det er på Vestlandet eg har verst erfaring med desse små luringane, vi går derfor til Ceratopogonidae-familien og finn sviknotten:

Det er særlig slekten Culicoides man legger merke til, da flere av disse artene biter mennesker og kan være meget plagsomme.
Sviknottene er veldig små til små mygg, mellom 1 og 5 mm lange. De ligner fjærmygg, men er vanligvis mer tettvokste og kan skilles fra fjærmyggene på detaljer i vingeårenettet.

De blodsugende artene finner trolig offeret sitt ved å gå etter karbondioksid i utåndingsluften. Som hos alle mygg er det bare hunnene som stikker. De trenger proteinene fra blod for å utvikle eggene.

Hunnene ja, alltid er det noko styr med denne eggproduksjonen. Dersom ein pustar lite eller ingenting er det faktisk mulig å lure seg unna knotten.

Tilslutt må ein innsjå, sjølv om ein kanskje kan finne nokre småting å utsetje på kvinnene, så er vår eiga utgave av hokjønnet ganske fredfull:

(..)denne gruppen[Culicoides] er det vanlig at hunnen spiser hannen under paringen.

Harmlaus dør-knott