No drive dei for fullt med slåtten heime på Rogne og ej sitt her i Trondheim og ferkje hjelpe til.Det e litt rart igrunn, å tenke på alle åra ej he irritert mej over at ej må stå å pakke dissa domme rondballane dag ut og dag inn, mens dei andre vennane mine he gjort på det dei vil. Men no når ej kjenne graslukta av nyklipt gras fer ej masse gode minne frå slåtten, og skulle gjerne ha vør heime igjen å stått oppå markane. Stått der å ver sliten i beina, få gras i augene, vifte ette mygg og ta oppatt stirrige balla. Sjøl kor mykje negativt ej kan finne so bli alt på mystisk vis veldig idyllisk alikevel. Den friske lufta, den gode graslukta, den vakre naturen, traktorkjøring over markane og ikkje minst mykje tid sammen med familien.
Det e no blitt ein del av oppveksten min.
Slik e det vel med det meste man blir oppvokst med å gjere kan ej tenke mej. Merka ikkje kor kjekt ej hadde det før ej he reist vekk og ikkje fer delta lenger.
Oppi all dinne tenkinga på kor det gjeng med dei som slit heime med slåtten kom Christopher ironisk nok over ei brosjyre angåande nordøyvegen. Ka he vel det med slåtten tenke du kanskje?
Jau, på side 4 va der et stort bilete av akkurat rondballepakkinga på Rogne, og ho tausa so stend bak alle ballane - det e mej! :D hehe
Berre gå inn å sjå på: http://www.nordoyvegen.no/
Lykke til med resten av slåtten :)

1 kommentar:
Det va no bra du lengta litt heim,vi står no på som vanleg,sakna dokke det gjer vi.Ha ei fin helg,kjem snart på besøk
Legg inn en kommentar